Da får jeg ta fatt i det som har skjedd!
Nå sitter jeg å venter på bussen. Er egentlig helt gal. Vi starter ikke på skolen før 09.15, og her sitter jeg og venter på 06.55 bussen. Det er veldig rart. Men over til det viktige! Jeg har bestemt meg for å begynne å blogge igjen. Sjette noen i klassen min blir glad. De har spurt meg lenge nå om jeg kunne starte igjen. Den gjengen kan holde på å spørre, helt til de plutselig tvinger en. Jeg er fortsatt glad i dem alikevel!
Det har skjedd ganske mye i det siste. Julen ble ikke akkurat som jeg hadde forestilt meg. En aller beste dagen i julen, er for de fleste, og meg, julaften. Alle mine tidligere tradisjoner ble kastet rett i ansiktet på meg. Jeg er oppdratt med en veldig kristen tradisjon. Først er det gudstjeneste med serriøst Norge's morsomste og beste prest, for så å se tv og hjepe til med middagen. Når vi hadde plassert alt på bordet, var det bordbønn før maten, og deretter spiste vi, hjalp til med oppvasken helt til det var tid for å åpne gaver. Like før gavene pleide jeg å lese juleevangeliet (noe som var forandret helt på i gudstjenesten på Brekstad. Det er ikke det samme som det gamle). Så pleide vi å synge 2 - 3 julesanger, og deretter var det tid for å åpne gaver. Vi pleide å åpne en og en hver slik at vi fikk se hva de andre fikk.
Denne julen var gudstjenesten dårlig, vi ba ikke bordbønn, ingen leste juleevangeliet, ingen sang sanger og alle åpnet gavene samtidig. Det var morsomt! Denne julaften var den verste som jeg, iløpet av mitt 17' årige lange liv, har opplevd!
Dere skal få vite mer senere, men nå skal jeg på Facebook litt før bussen kommer. Det tar litt lengre tid å skrive med mobil enn data!
- K. Skjærvik.











